this school year...

Hei dere. Jeg har vrt veldig i tvil om det jeg skal skrive om n er noe poste p bloggen, men det er kommet til et punkt hvor jeg er klar for fortelle dere hvordan jeg egentlig har det og hvordan jeg har hatt det. De fleste ville sikkert ikke gjort det samme som meg, men jeg har skjult det n i 1 r og jeg orker ikke mere. Det virker som om negativitet flger meg overalt. Det siste ret har vrt et rent mareritt, har s si nesten ingen bra minner fra tiden. Jeg har vrt s langt nede, og det har skremt meg og se hvordan jeg har blitt. Nr du mister bestevenninna de, og i tillegg starter p ny skole, gjr to/tre feil, fler deg litt utafor i gjengen, starter p nytt hndball lag i tillegg til at sstera de flytter til Oslo ? hva kan jeg si? Timingen kunne ikke vrt verre.Selv om dette har vrt ett av mine mest forferdelige r, s er det det ret hvor jeg har lrt mest ? ikke bare om meg selv, men ogs om hvordan jeg ikke vil vre som person og hvordan jeg vil oppfre meg mot andre. Jeg hper virkelig at de menneskene som har noe vondt si om alt og alle bare kunne se p seg selv frst og ta det fra der.Jeg er s langt nede at ingen ting er gy lenger, jeg prver smile hver dag og vre glad men bak mitt smil skjuler det kun to tingsmerte og sinne.Det at folk har dannet et bilde av meg er jeg ganske sikker p, men noen ganger skulle jeg nske at jeg bare kunne sette en strek over alt sammen og starte p nytt. Jeg er s lei av alle ryktene, dritt kommentarer, jeg er s ferdig med det og s utrolig lei det. vre alene om det her, og ikke ha noen snakke med er hardt, nr du ser alle i vennegjengen har en de kan stole p og fortelle alt til. Dere lurer kanskje p hvordan jeg kan ha det s ille, og hvordan jeg kan klage over alt og ingen ting, og jeg lover dere ? jeg spr meg selv det sprsmlet hele tiden. Mennesker dr i krig, av sykdommer, og her sitter ei frisk jente, med tak over hodet og klager over smting. Jeg hater at det er slik, men jeg prver virkelig og komme gjennom det. Men det eneste folk ser er ei smilende jente, men bak det smilet skjules altfor mye. Det fles veldig deilig f sagt dette, og jeg fler meg 20 kilo lettere. Jeg er langt i fra perfekt og alt jeg nsker meg er vre glad og vre med dem jeg elsker mest av alt.
Er det noe jeg har lrt av det siste ret, s er det at du m st p egne bein, uansett hvor vondt det er, grte masse, tilgi og flge hjertet.


People cry, not because they?re weak. It?s because they?ve been strong for too long.
Meningen med dette innlegget er hjelpe flere mennesker spesielt jenter der ute, som sliter med kanskje noe av det samme som jeg har slitt med!♥

  • Dato:19.07.2012
  • Klokken:00:24
  • Kategori:
  • Blogg
  • Kommentarer: 3

3 kommentarer

http://venjapenja.blogg.no/

Dato: 19.07.2012 Klokken: 22:04

tft av deg skrive om det, hper du fr det bedre etterhvert!:)

Emilie

Dato: 19.07.2012 Klokken: 23:07

Hper du vet at vi er her for deg ♥♥

Mathea

Dato: 23.07.2012 Klokken: 19:24

Kjempe bra skrevet Mari! Hper du vet jeg er veldig glad i deg :')

Skriv en ny kommentar




marismestad

Hei alle ste. Jeg er ei jente p 16 r som bor p et lite sted sammen med familien. Jeg gr frste ret p allmennfag og kan nesten ikke vente til bli ferdig der, for etter vgs gr ferden videre til USA. Jeg har blogget i 1 r n, og blogger om litt av hvert. Hper dere liker dere her, og hvis det er noe dere lurer p s er det bare sprre i kommentarfeltet nedenfor. Vi sees! :)

KATEGORIER

ARKIV


hits